Sånn greie greier og en podcast i uka

Konsertanmeldelse – Machete og Forcefed Horsehead @ Last Train 30.03.17

En litt regnfylt og sur torsdag kveld med konsert i sikte, snørte jeg på meg gamasjene og allværsjakka og begav meg ut i det ville Oslo med Last Train som destinasjon, hvor kveldens eftermiddagsmatine var Machete fra Tønsberg, og Forcefed Horsehead fra Oslo (hvor egentlig alle medlemmene er spredt ut fra deler av vestlandet, noe spesielt..) – Sjekk forøvrig Råkkfolk Podcast episode 67 med nevnte Oslo-band: https://raakkfolk.podbean.com/e/67-audun-er-full-dolph-og-kubjelle-forcefed-horsehead/

 

Machete startet kvelden  rundt 22:00 til en halvfull sal, ikke dårlig for et band fra Tønsberg (!). Lyden låter, som det alltid gjør på Last Train, meget bra. Kudos til lydmann som alltid klarer å skru god lyd ut av de aller fleste jeg har sett der. Jeg har tidligere sett Machete, og delt scene med de, for noen år tilbake. Og for å være helt ærlig så føler jeg at det låt helt nøyaktig likt igår som den kvelden for snaue 2 år siden. Mulig det er noe
nytt materiale på gang, for noen av låtene sparker enda litt hardere i mellomgulvet, vokalen er hakket barskere og låtene har litt røffere og punka driv.

Som en ganske edru person som kun står og hører nøye etter på musikken så legger jeg merke til at ca 90% av låtene har samme takt/beat, dette synes jeg blir noe kjedelig i lengden, MEN de klarer å spe på med spennende riff og alternative deler, før det plutselig går tilbake til plankekjøringen og den samme beaten, igjen (Se for deg Lars Ulrich, spille Motorbreath, i 30 minutt…). Snakk om å være tro til musikksjangeren sin!

Uansett, bandet låter tightere, samt at lyd og sound er mer samkjørt enn sist jeg så de.

Råkkfolkscore: 6/10

 

Så over til kveldens main attraction, Forcehead Horsehead, disse gutta deler vi i Råkkfolk lok
ale med, så vi kan vel ikke si så mye dårlig om de, kan vi vel? Joda. Neida. Joda.

Her går det raskt over i knallharde beats fra Kikken og chuggete hardcore riff ispedd to kuler black metal, strødd med tutti-frutti strøssel. Vokalist Audun er kjapt ute på gulvet med sine primalskrik og brøl som kun en som har spist altfor mye indisk egentlig burde vært i stand til å gjøre. Lokalet fyller seg opp ytterligere og det blir bra trøkk og liv foran scenen.

Bandet skaper noe mer (egge)røre med vokal-trading og 3-stemte harmonier som låter som fløyelsmykt smør. FFHH har byttet ut noen medlemmer siden sist jeg så de og er godt i gang med å skrive nye låter, og her går det unna! Et par av låtene er så kjappe at Vebjørn Rodal ikke hadde rukket å sette ny personlig rekord på 800m!

Mitt absolutt favorittøyeblikk denne kvelden er når jeg står og skriver anmeldelsesnotater mens FFHH dundrer på, jeg har plassert meg helt bakerst i lokalet. Plutselig merker jeg at: «Faen, så lyst det ble her nå», og ser opp mot scenen. Der står Audun, vokalist i FFHH (og Blodspor forøvrig, hør Råkkfolk Podcast 19 https://raakkfolk.podbean.com/e/19-executive-decision-og-black-metal-manager-the-game-blodspor/), som da har tatt tak i en spotlight, peker den på meg og spør: «Går det bra eller Henning?» til noe jeg nikker negativt til.

FFHH overbeviser med sin tighte sound, og et vanvittig samspilt band, det låter frekt, hardt (knallhardt for å være nøyaktig), og jeg gleder meg til å høre nytt materiale når det blir gitt ut!


Råkkfolkscore: 7,5/10