Sånn greie greier og en podcast i uka

Day Of The Jackalope – Shapeshifter

Helt på tampen av mars anmeldte vi låta «Shapeshifter». Den dro iland en respektabel Råkkfolkscore på 8/10. Vi understreket også at vi håpet på mer i nærmeste framtid. Det tok jaggu ikke lang tid. Kara er tilbake med noe som kan kalles ett bittelite minialbum. Eventuelt en litt lang EP. Den heter også «Shapeshifter» og starter med låta «Shapeshifter». «Shapeshifter» der altså. Først singel og nå minialbum/lang EP.  Som heter «Shapeshifter». Måtte bare skrive det en gang til.

Her er det mer av det som singelen leverte. Småeksperimentell bluesrock med snev av en stonerrock high five i ny og ne. Tight spilling, kul lyd og uggabugga Neil Fallon vokal.  Norges Clutch. Kjennes ut som jeg repeterer meg(fordi jeg gjør det), men det er vanskelig å finne en mer beskrivende forklaring av DOTJ.

«Shapeshifter», «Agitate», «Salvager» og «Red Mercury» følger Clutch-viben ganske til punkt og prikke og holder en stødig kvalitet, dog man tidvis får en litt snodig bismak i munnen av at de kanskje legger seg for tett opp til…ja, Clutch. Det å til og med ha en låt med ordet «Mercury» i tittelen sånn som  introlåta på Clutch’s sin ultrafete «Blast Tyrant»-skive er litt som om ett band som hadde låt akkurat som Metallica hadde lagd en låt som het «Master Of Dolls». Er slightly cringeworthy for dem som bryr seg litt om identiteten og overall viben til ett band. For dem som bryr seg kun om musikken har det lite å si.

«Indecent Suggestions» er en 38 sekunders instrumental-låt. Strengt tatt unødvendig og kjennes ut som fyllstoff. Hadde de slengt på 2 minutter til og litt psykedelia hadde det føltes helt naturlig og kjærkomment.

«Spite» er dems siste låt på utgivelsen og uten tvil dems beste låt på hele «Shapeshifter».  Mer eksperimentelt, mer ute å flyte, mer ukonvensjonelle deler og melodier. Noen har muligens sett Josh Homme’s episode med med Guitar moves på Youtube hvor han forklarer sin litt odde gitarsolostil, hvor melodiene låter mye mer mystisk enn streit bluessoloer på måten han hopper over toner og legger seg på ukonvensjonelle toner utenfor standardskalaer. Flere av den type kule mystiske tonene hører vi her og det passer musikken fantastisk og får det til å låte litt ulikt Clutch og de andre låtene på «Shapeshifter». Her låter det virkelig noe helt eget. Og det er det mest magiske øyeblikket som redder meg fra å bli litt mett på «Clutch»-låter.

+ Bra produksjon

+ Velspilt og tight, mye bra groove

+ «Spite» viser at de sitter på mye kreativitet

+ Perfekt barslagsmålmusikk

–  Tidvis for likt Clutch for sitt eget beste, sliter litt med å finne sin «egen» identitet

–  «Indecent Suggestions» kjennes litt unødvendig ut. 38 sekunder med fyllstoff.

Råkkfolkscore 7/10

«Shapeshifter» er ute 21. April!