Pigeon Lake er ute med deres andre fullengde; «Barriers Fall».
Skiva ble sluppet den 12 Mai, og er en berg-og-dal-bane som beveger seg inn og ut av melodisk hard-rock, og noe mer tradisjonell Norsk-Metall med god punch.
Pigeon Lake er en kvartett fra Oslo/Hedemark, og har utviklet seg en god del siden deres forrige slipp(Tales of a Madman).
Det skal sies at bandet har hatt en liten oppdatering i rangene siden forrige plate, og dette merkes. Her er hele skiva skrevet med et samarbeid mellom alle gutta, hvor det virker som alle har fått noe av vilja si.
Som gutta meldte da de var innom Råkkfolk, ble innspillingen gjort i Italia
(Realsound Studio – Parma, Italia). Vi kan nå konkludere med at lyden i Italia er meget god, men jeg er ikke sikker på om den er bedre enn i norge.
Håkon Bechholm (bass), Magnus Engemoen (lead gitar), Christopher Schackt (vokal/rytmegitar) og Jonas Rønningen (trommer) utgjør gruppa. (foto: Frida Ropphaugen)
Produksjonen på skiva er gjennomført, fra ende til annen! Her snakker vi god dynamikk i vokalen, merkelige lyder, tunge gitarer og god trommelyd.
Det er lagt godt med arbeid i harmoniserende vokaler, tunge melodiske riff, og stemningsbyggende partier med alt fra ambient-synth, til klokkespill. Dette merkes igjennom hele albumet, og man kan sette en tier på at dette har vært et fokuspunkt for gutta.
Skiva starter hardt med «Ragnarök», hvor de junger godt i trommene i første brekk. Det flekses i vokalmusklene fra første vers, og Christopher får vist frem stemmen sin i hele dens spekter i løpet av to strofer. Gutta pumper på med ekstravagant solering, og holder trøkket gående til låta er ferdig.
«Lyra», «The Futility of you», «Let’s Pretend» viser at gutta godt behersker kombinasjonen av hardere Metall, og Melodiøs Hard-rock uten problemer. Pigeon Lake strekker seg fint fra et intimt vers i roligere garde, til store og breiale partier med klassisk norsk “Metall-Vokal”.
Det merkes at jeg innimellom faller ut, ettersom noen av de mer ekstravagante partiene blir litt storslagne, og kanskje litt for pretensiøse for min egen smak.
Pigeon Lake gjør en god andre fullengde, og jeg ser frem til å se hva deres neste skive blir når denne besetningen har fått gått inn skoene sine ordentlig
+ Smeller godt når det smeller
+ Gjennomført lydbilde, og produksjon.
+ De «rolige» låtene er deilige avbrekk når man hører på skiva i sin helhet.
– Noe av strukturen føles litt lik i noen av låtene.
– Kunne gjerne hatt gitar-soloene LITT lengre frem i lydbildet.
Råkkfolkscore: 8/10