Sånn greie greier og en podcast i uka

Despereaux – Cursed (EP)

Despereaux slapp nylig singelen «The Fighter» som er på den kommende EP’en «Hugging The Cactus» som kommer i September. «The Fighter» fikk en Råkkfolkscore på 8/10 av oss, mens vi kommenterte at det var litt snodig å sleppe en singel i begynnelsen av mai for en EP som kommer i September. Nå har de gjordt noe enda rarere.

Når har de sluppet 3 låter i en egen EP som heter «Cursed». Altså en Ep før EP’en. Hadde det kommet en skive i September så hadde jeg forstått en «mens vi venter EP», men detta er rare greier. På en måte er det også litt freskt. Deilig med noe ukonvensjonelt. Deilig med noe uforutsigbart. Deilig å «ikke se den komme».

Men er musikken noe fet da? Det er det store spørsmålet? Man kan jo spørre seg i første omgang… er dette låtene som blei dumpa slik at «Hugging The Cactus»Ep’en som kommer seinere faktisk blei en EP og ikke en skive? Får en mild følelse av det. Låtene er velspilte og helt ok produsert. Desverre er kjennes de litt skuffende ut i forhold til hva den knakende «The Fighter» leverte. Selvfølgelig er det jo ikke kult å sammenligne ettersom alle låter er forskjellige og bla bla bla… MEN. «The Fighter» viste en slags modenhet og en utgrening fra litt småprogga konvensjonell hardcore med innslag av relativt mye emo/teenage angst.  På «Cursed» kjennes det litt som noen skritt tilbake. Det er som alltid høyt nivå på utførelse og egenskaper, men det blir litt konvensjonelt og forutsigbart. Debuten dems «Luna Pars Fortuna» hadde også en knyttneve mer aggresjon som veide opp ganske mye for partier som kanskje ikke falt helt i smak hos undertegnede. «Cursed» EPen låter fint, men desverre litt kjedelig.  Er selvfølgelig mye fikse detaljer som trekker opp litt, og trommeslager Per Åsmund Reymert leverer noen virkelig solide, megastødige og kreative trommespor. Men uten litt mer hooks og med litt vonde tidlig 2000-talls new metal aktige cleanpartier, blir detta nok ikke helt dems høydepunkt. Men spille kan dem.

Forventningene til «Hugging The Cactus» har nå både blitt senket og økt på en gang.  Hva skjer nå?

+ Velspilt

+ Trommearbeidet er mææææget godt.

+ Våge å gi ut en EP før en EP er en uventet hendelse. Verden trenger mer positive uventa hendelser.

+ Lydproduksjonen er velbalansert.

– Mangler litt kreativitet på gitarriff.

– Småcheezy/kleine cleanpartier med 2000-talls vibe.

– Lite setter seg på hjernebarken, mangler gode hooks og ett snev av catchyness. Mye skjer men etter 6 lytting på EPen erre ikke mye som setter seg.

Råkkfolkscore: 4,5/10