Hælle måne for en energibombe!
Det begynner med ei litta slidegroover på 1 minutt. Breialt med ett introspor på ett 6-spors minialbum/EP eller hva enn kidza kaller det om dagen. Vanligvis pleier undertegnede ikke å være så fan av slike småspor fordi det ofte fremstår som «fyllstoff», men her setter det opp en kul stemning.
Etter denne introduksjonen hales og drar lytteren igjennom en jungel av bredbeinte høykvalitetsriff, fete trommegrooves og megasjarmerende vokalspor. Ekstra kudos må gis til trommeslager Paul som varierer såpass mye grooves på trommene at det aldri blir flatt og kjedelig. Fordi dette kunne fort blitt en «4 flate» affære som hadde blitt litt kjedelig hadde det ikke vært for de sterke trommene og vokalsporene. Ikke at gitararbeidet er kjedelig, men det er jo boogierockegitar slik vi har hørt så mange ganger at det ikke nødvendigvis imponerer så spinnvilt lenger. Duoen har som tidligere nevnt i vår anmeldelse av låta «Back To Sykkylven» en enorm energi og dette går igjen på hele utgivelsen. Ikke nå jålete ballader og «roe ned, for å ha dynamikk og vise at man er så forbanna allsidig». Her erre «Shut The Fuck Up And Play» hele veien og man setter umåtelig pris på dette. For dette er en energibombe som setter ett smil om munnen og kan motivere enhver dame eller kis til å komme seg fra og til jobb uten å hate livet. Istedet gleder man seg til helg, øl og morro. Dette albumet er pur morro. Så dra fram sprayflaska med absint, lad opp til ett haraball og ikke gå glipp av dissa 15 minuttene av ren rock’n’roll glede.
+ Kul produksjon
+ Busslass av sjarm
+ Energi-O-rama
+ Trommene groover tidvis enormt utenfor det typiske og løfter det betraktlig
– Hadde vært deilig med noen spor til. 15 minutter går altfor fort. Full-lengder neste gang takk!
Råkkfolkscore: 9/10