Sånn greie greier og en podcast i uka

Killmotor Hill – Good Times (Album)

Killmotor Hill er mildere enn antatt. Men det er fint det. Bandnavnet høres så hardt ut. Også serre’m så harde ut på facebookbilde liksom.

Debutskiva «Good Times» er ute nå og høres litt ut som utdrag fra en dagbok til en person som skulle ønske han kunne gå tilbake i tid og være 16 til 19 år litt til. Musikken er mild, småpunkete og behagelig. Her er det ikke no nytt under sola, men gutta er sabla gode til å spille pop-punk. Det er stramt, velspilt og catchy. Vokalen er stødig og passende, men uten spesielt mye særpreg.  Tekstene er i Rivers Cuomo fra Weezer sine fotspor. Og det er ikke dumt. Lyden er knall hele veien og produksjonen er stødig.  Låta «In The Valley Of Darkness» har en liten gjest ved navn Michael Krohn på besøk og selv uten er dette en kul låt. Men er alle låtene kule er spørsmålet? Svaret blir ett «tjaaaaa» fordi på «Good Times» blir ting tidvis litt likt.  Spesielt når mye av tematikken i flere låter handler om «back in the day…». For mange låter med for likt driv, tempo og tematikk blir denne skiva sin største svakhet. Svakhet eller ei, så er dette en kul skive og undertegnede er spent på hva fremtiden bringer for Killmotor Hill.

+ Kanon lyd og produksjon.

+ Velspilt.

+ Når gutta driver litt utenfor «Fire flate og ei Ramones-plate» viser de hvor gode de virkelig er og at de har mye kreativitet som bobler under overflaten.

– Litt mye gjennomgående tematikk, samt driv og tempo på låter. Trolig utaktisk og lage enda en plate om samme tematikk i nærmeste framtid.

Råkkfolkscore: 8/10