Sånn greie greier og en podcast i uka

Døden – Kom Dæ Unna (Singel)

Døden er tilbake med en overforklarende mail om hva låta «handler om» og mer usjarmerende dårlig gitarlyd.

«Kom dæ unna» handler om en norsk politikers stadige usmakelige, men likefullt nøye kalkulerte pressestunt. Pressestunt som gir akkurat den oppmerksomheten politikeren vil ha, der ramaskrik skapes, overskrifter sankes og støtten fra kjernevelgerne styrkes.
Den handler om bevisst bruk av faktafeil, generalisering og svartmaling av mennesker på flukt for å «bevare» en norsk kultur som angivelig skal være under angrep. Med en splittende og fryktbasert retorikk gravd fram fra 30-tallet, oppfordres det til angiveri mens internasjonale forpliktelser og menneskerettigheter settes til side. Vi i Døden håper at dette er en forbigående, pinlig fase i vår historie og ikke et symptom på en stadig mer egoistisk og kaldere norsk folkesjel.»
Ok… Men skal ikke lytteren få tolke litt for seg selv?
For litt tilbake anmeldte vi låta «Når Pila Snur Og Smilan Dør». Da var den største kritikken at gitarlyden var tvilsom. Nå er den ikke tvilsom. Nå er den bare dårlig. Utenom dette er resten av produksjonen helt kanon. Lyden er god og det trøkker. Det er stemningsfullt og catchy. MEn fy søderen for en begredelig gitarlyd. Gitarlyden fremstår som den er satt til å være dårlig for å låte «unikt», men dette er ikke utfallet. Gitarlyden trekker mye fokus vekk fra låta som i seg selv er god. Mulig dette bare gjelder undertegnede, men nå ødelegger gitarlyden låta.
+ Kanon produksjon og lyd (Utenom gitarlyden)
+ Kult komp og mye holdning samtidig som låta er catchy og har en allsangappell
+ Vokalen er selvsikker og stødig
– Gitarlyden høres ut som den er stilt av en 14 åring med en multieffektpedal rett inn i PA-anlegget på den lokale Ungdommens Kultur-Mønstring. Så irriterende at den trekker ned låta betraktelig.
Råkkfolkscore: 5,5/10