Sånn greie greier og en podcast i uka

Mother Trudy – Robot People EP (EP)

FOTO: Thomas Grønnvoll

Mother Trudy haler og drar lytteren igjennom ca 16 minutter med velspilt men klisjefylt stoner/klassisk rock. Om dette er en sjanger man har hørt mye på merker man at Mother Trudy ikke bidrar med mye nytt og man får en følelse av at man har hørt disse låtene ca en million ganger før. Vokalkvaliteten varierer også veldig. Man hører at vokalisten gjør seg en del til og «prøver å høres tøff ut» i litt samme ånd som John Garcia fra Kyuss. Det fungerer for noen band, men ikke fullt så godt på disse låtene med denne vokalisten.  De øyeblikkene det kjennes ut som vokalisten «glemmer» seg litt og går ut av «karakter» låter det betraktlig bedre . Gitarsoloene freser og er en av de virkelige høydepunktene på EP’en . De er virkelig meget gode. Trommingen er også veldig kontant, stødig og tight. Men alt i alt, til tross for at det instrumentale er på høyt nivå, blir det litt resirkulert og følelsen av å ha hørt alt før og tildels kanskje hørt det bedre er dems største hinder. Våg mer, dette blir litt for trygt.

+ Kul lyd og produksjon

+ Velspilt.

+ Gitarsoloene er kickass.

– Man har hørt denne typen låter før for mange ganger til å la seg bli tatt av storm. Følelsen av å gå i andres fotspor og ikke fullt så godt ligger latent.

– Vokalen låter tidvis så tilgjort at det blir litt flaut hvor tøff man skal prøve å være.  Når skuldrene senker seg låter det så mye bedre.

– En frustrende følelse av at dette er gode musikere som ikke helt våger å eksperimentere litt mer for å skape noe litt mer originalt. Dog tempoløftet på «Blink Of An Eye» er en kul vending. Gutta hadde hatt godt av å høre på Motorpsycho sin siste skive «The Tower».

Råkkfolkscore: 6,5/10