Sånn greie greier og en podcast i uka

Burn The Evidence – Murdering An Artform (EP)

Oki. Lyden er jævlig dårlig. Sånn. Ferdig med den. Bare å svelge med en gang. Men det er på en måte greit, mange band har skiver eller ep’er med ræva lyd.

Men ellers da?

Smått skranglete, dårlig engelsk uttale og tidvis utight erre også.

Men er det noe som helst å trekke opp her a?

Ja. Sjarm og ungdommelig pågangsmot med en solid porsjon småsnodig vibe. Litt vanskelig å beskrive hva slags sjanger man hører på. Litt Melvins, Litt Joy Division og masse annet. Det er mye her som kunne vært kanonbra om man hadde bare mikset skiva litt bedre. Det er litt rart å høre ett band som skrangler såpass men fortsatt får en følelse av at dette kommer til å bli fryktelig bra med tid. Litt mer øving, litt bedre miksing og litt bedre engelsk så er mye gjordt.

Dette er ikke en innertier på mye, men kreativt sett er dette kult og meget lovende med en god nerve. For dette lover godt for fremtiden. Dog det kanskje blir litt for upolert og ujustert for øyeblikket.

+ Nerven i låtene er god.

+ Kan appellere til folk som liker Joy Division og Melvins på en gang.

+ Er kreativt, har en god vibe.

+ Viser stødige tegn til en meget god start, man blir nysgjerrig på utviklinga, hvor er disse om noen år?

–  Miksen er horribel. Dog rålyden ikke virker så aller verst på noen ting.Tromme og vokallyden er ihvertfall overkommelig.

– Skranglete på en måte som ikke nødvendigvis ikke alltid låter kult.

– Tidvis veldig dårlig engelsk-uttale.

Råkkfolkscore: 4/10