Sånn greie greier og en podcast i uka

HRPS – The Truth (Album)

Stornevrotisk punk-rock.

Med en småskranglete mix, sur og tidvis smådårlig engelsk vokal og ett albumcover som leverer det laveste innen photoshopkunnskaper er HRPS ute med «The Truth».

Men det er en punkrockærlighet og attitude her som visker vekk alt annet. Tekstene er direkte og morsomme med sine ekstremiteter samtidig som låtene låter varierte nok til å være interessante, uten å bli ensformig.

Ja, miksen er skranglete og bærer preg av en smått billig hjemmesnikra produksjon, men samtidig tilføyer dette en stor porsjon sjarm. Det samme gjør vokalisten sin nevrotiske og sjanglende vokal. Det blir på ett vis en slags pakke. Og denne pakka fungerer.

Albumets styrker ligger primært i de meget gode tekstene og at det låter velspilt og ryddig.

+ Svært gode, ironiske, direkte, morsomme og ekstreme tekster

+ Velspilt.

+ Kul nerve og gi faen-holdning hos vokalist.

+ Flere ting som trekker ned, tilføyer en sjarme som løfter totalen og det helhetslig inntrykket.

– Miksen låter billig, er tynn og har minimalt trøkk.

– Vokalisten synger surt og har tidvis litt dårlig engelsk uttale, men god nerve.

– Hva er egentlig «The Truth»?

Råkkfolkscore: 7/10